| Utesitting. Sinnelag. Hjertelag |
 |
 |
 |
|
Nord-vest for Røros, innerst i Hessdalen, i Forollhogna nasjonalpark, samles vi til utesitting. I år er vi 24 i gruppen. Utesitting er en indre reise for å finne det nye sinnelaget. Et sinnelag med hjertelag.
En mektig dal åpner seg oppe på fjellet. Et vidunderlig vakkert landskap. Vennlig og samtidig storslått. Jeg kjenner straks den sterke kraften på dette stedet. Det rette sted for utesitting. Elven slynger seg nordover gjennom tepper av blågrønt starrgress. Den er himmelblå når solen stråler over myr og kratt. Stålgrå når den skynder seg i vinden. Purpurrød når solen går ned. Langs dalsidene er det knauser og fjellrygger dekket av reinlav. Reinens matfat. Villreinens nordligste utpost er her. Vi samles i fellesskapets sirkel før vi går hver til vårt sted. Fire dager og fire netter. Naturen og meg. Stedet finner meg. Høyt og fritt. Vakker utsikt over elven. Jeg hører naturens rop om hjelp. Da ser jeg en rusten ståltråd stikke opp. Trekker den forsiktig opp fra reinlavteppet. Utesittingen begynner. Finner ro i kroppen, tankene og følelsene. Stresset forsvinner. Nå kjenner jeg kraften fra naturen i meg selv. I avspent tilstand kommer noe nytt frem i sinnet. Visjonen jeg søker er det ukjente i meg selv, det jeg ikke er bevisst om, det som står i veien. Naturen hjelper meg til å være den jeg er. Jeg ser ut på landskapet, lukker øynene, tar naturen inn, merker hvordan den arbeider inne i meg. Bildene blir til symboler som åpner for kraften. Vinden er min venn. Blåser myggen vekk. Blåser bort fastlåste tanker og følelser. Sauene beiter fredelig. Vårt tamme kraftdyr, vår venn og velgjører, gir oss mat og klær. Små levende ulldotter skaper bevegelse i et storslått landskap. Sauebjeller er fjellets tempelklokker. Utesittingen er min forsoningsreise ˆ en sjanse til å se på det vonde en gang til og be om tilgivelse. I det nye sinnelaget vekkes tilgivelsens kraft med den enkle bønnen: Kjære naturen. Jeg elsker deg. Jeg er så lei meg for at jeg skader deg. Jeg ber deg om å tilgi meg. Jeg takker deg. Små spiralbevegelser gjennom det indre kraftfeltet skaper orden i kaos. Den helbredende kraften våkner og bringer lyset inn i mørket. Forbindelsen til mitt høyere jeg blir tydeligere. Kraften ruller seg opp på en snelle i mitt indre, et nyladet batteri klart til bruk. Den lysende lavvoen kommer ned fra himmelen, opp fra jorden, frem fra mitt hjerte, den omslutter meg. Nå er jeg hjemme. Tiden er kommet for å dele erfaringer. Jeg bryter opp og vandrer tilbake til fellesskapet. Elven fortsetter å renne mot det blå fjellet i nord. Kraften fra utesittingen og naturen er med meg. Jeg deler den med de som var der og de som ikke var der. Vi som får anledning til å være med på dette er svært heldige. For meg er utesittingen årets aller beste uke. Iulie Kommentarer (3)
  skrevet av crazy shri, August 25, 2010
Takk for at du deler Iulie.
Jeg ble bare helt tatt av din naturskildring, det er så vakkert i Rørostraktene. Så sterk var beskrivelsen din, at jeg drømte i natt, at jeg reiste selv i dette landskapet, og jeg skrev et svar her og et svar i en annen tråd også, i drønmme, men ordene forduftet da jeg våknet, tilbake står bare den gode følelsen av å ha vært der, i en natur som gjør noe med deg. Håper jeg også er klar til utesitting neste gang.
skrevet av tom, August 31, 2010
Jeg har samlet inn tilbakemeldinger fra flere norske og tyske deltakere. Tilbakemeldingene viser takknemlighet og glede - glede over å være inne i naturen i sirkelen. Takk til Ailo, som knytter oss sammen i naturens kraft.
Tilbakemelding fra deltakere: •I hope You found Your way back from the Tundra as I did finally; came back home last night - sitting in my kitchen now and feeling like I`d been away for ages. But as You are for sure more experienced in changing between the worlds than I am I have no doubts that everything is allright with You. It was such an incredible beautiful time up there , meeting all of You. Thanks for that! I hope I´ll come back and see You again. •Ja,nå er jeg kommet hjem etter den fantastiske turen i fjellheimen. •Back in Oslo I am still on the Tundra living in the spirit of the white reindeer. •Nå er vi vel inne i hverdagen igjen med brak alle sammen. En riktig så fin tur i fjellheimen. Det var aldeles helt nydelig for kropp og sjel, sinnet og minnet om tidligere tider da det å bo i frisk lukt var en del av det å være i min verden. Etter å ha kjørt ned igjen og passerte Elverum, merket jeg hvordan kroppen strittet i mot den trykkende og økende forurensningen som lå som ett teppe over landskapet. •Joyful greetings from Germany. My heart feels smooth and soft when i think of being together and sharing in the circle. Hope we met again •Takk for flott samvær under utesittingen •now I'm back to Germany and very happy to have been a member of the vision Quest group in Hessdalen. •I hope your are well...Thank you for our big heart and our understanding. I like you.... For me was this trip a "Place of knowledge" ...all my love....
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
for en tragedie å leve i total utakt med naturen og jorda,
som individ og som sivilisasjon
forbruk forbruk. grådigheten er en sykdom, også jeg er rammet, delvis tidvis
på mitt meg-vis
kanskje er økonomiens kollaps eneste vei ut?