| Det nye sinnelaget |
 |
 |
 |
|
Utesitting i Hessdalen? Vil jeg dit for å studere lysfenomener på nattehimmelen? Jeg er ikke interessert i slike lysfenomener, egentlig. Grunnen til å dra til dette stedet er altså noe annet som lever i naturen.
Utesitting er en trening i å se både ut mot naturen og inn i egen psyke og mytologi. Når jeg sitter ute i naturen noen dager får jeg naturligvis kontakt med døgnets syklus og naturens skiftninger. Det er interessant nok å veve seg inn i naturens energi, de naturgitte former, de ville planter og i blant dyr som dukker opp. Om kvelden og natten kan man kjenne på hva mørke skaper av reasksjoner. Er stjernene kalde eller varme? Er himmelrommet stum eller omfavnende? Å kunne veve seg selv inn i naturen og naturen inn i seg selv på et energiplan er en sjamankunst som nærmest har som mål å studere livets balanse og opprinnelse. Jeg skulle ønske at også alle teoretisk orienterte økologer og verbalt innstsile naturvernere dro på utesitting for å erfare dette nakne møtet hvor en selv blir knadd og omformet og det akkurat så langt som man tåler det og kan slipper erfaringen til. Reaksjonene som kommer opp i møtet med natur og stillhet er naturligvis ens egne. De kommer ikke fra andre steder enn ens indre, fra enen kropp og eget sinn. En utesitting gir tid til å gå inn arbeieet med små fysiske justeringer og psykiske nyanser som gjør at spenninger kan slippe og ny energi kan settes fri. Dette er et subtilt og befriende arbeid, en blanding av fokus, avspenning, hvile og innsikt, noe man kan oppnå i stillheten. Det er ikke lett å legge skylda på andre for eget velvær eller ubehag og uro når ingen andre enn egne spøkelser er til stede i stunden. En utsitting kan være en snarvei til å oppdage de personene og stemmene man bærer med seg fra fortida, og så sette dem fri Og fordi situasjonen er så naken og direkte skjer det ofte at bymennesket, altså de fleste av oss, får uventede selvinnsikter fra et ukjent dyp i løpet av disse dagene og nettene. Naturen speiler tilbake den man er. Alt for å forstå. Den som er nær sitt eget hjerte, erfarer nærhet. Den som ikke er nær hjertet bringes ditt smått om senn. Som kjent kan det være en lang reise fra hodet til hjertet. Naturen er ikke alltid smilende, heller ikke stille. Vind og regn kan kreve sitt. Men like full beskytter naturen en stillhet som er ukjent i asfaltjungelen, og ikke bare en stillhet, men også en livkraft og frodighet. Om man kan slippe ordinære menneskelige mål og planer av syne for en stund kan man om man er heldig, kjenne dette bølgeslaget skylle mot stranden på den øya som er din din bevissthet. Så noe annet: En utesitting er Ikke bare gå ut i naturen for rekreasjon og personlig befrielse. Det omfatter også gå dit for å studere den og lære hva vi kan bidra med. For artsmagfold desimere mens vi sitter der vi sitter, matkammerne forringes og jorden fruktbarhet og frodighet forringes. Det er oppskrift på katastrofe. Jeg er redd det viktigste bidraget omfatter selvbesinnelse i ordets mest omfattende og krevende forstand. For dette gjelder ikke bare individuell selvbesinnelse, men en forandring som jeg håper kqn skje på det kollektive planet. Ut fra bevissthet om en ny verdenssituasjon må vi som en world wide tribe skape ny mytologi, et nytt sinnelag der forståelsen av den opprinnelige relasjonen mellom natur og menneske må ligge i bunnen. Gamle mytologier må transcendes, for mytoliogier skaper tenkning, Det som teller nå, syns jeg, er om mytologiene gir rom til og inkluderer alle folkeslag, alle livsformer, for i den nye tiden er vi alle jordens barn. En mytologi som fremhever en gruppe framfor en annen tilhører et annet sinn enn det sinnelag som trengs nå. Transcender de gamle mytologiene, sier jeg, finn det nye sinnelaget, om det koster. mvh ailo gaup Kommentarer (12)
  skrevet av torsteinsen, June 20, 2010 Og inspirerende skrevet. Den enkle og banale årsaken til mine valg av adverb her, er selvsagt at jeg samtykker og føler det som jeg skulle sagt det selv... Og jeg kjenner naturen kaller. Utesitting innbefatter å frasi seg det meste av moderne komfort, men gir masse og sårt tiltrengt tid til å erfare og kjenne innover. Dette er arbeid som gagner alle, i en kultur hvor man hjernevaskes til å tenke "effektivitet, kostnadsbesparelse" etc etc Det er sørgelig mange som tror på slike lite kreative dikterier, konstruert av krigsøkonomien, oljesøldollaren, glansbildekjendisblekkene og hele den uvirkeligheten som så herlig begunstiger oss med sjansen til å se igjennom hele suppedasseriet (Raddis eller klarsynt, noe kom ihvertfall igjennom her...  ) Ipmils fred i køta!
skrevet av Ulvejenta7, June 20, 2010
Haha jeg var sikker på at det var pga lysfenomenene dere skulle dit men ikke det
 Merker godt på kroppen at jeg har flytta fra landet til byen..den konstante støyen av biler, fly, alle folkene i gatene og de få stedene i naturen man kan ha i fred og ro kjenner jeg ble overraskende uro-fremkallende siden jeg trodde jeg var et "bymennske i forkledning"..Men er vell ingen som egentlig er født sånn instilt.
skrevet av Krakse, June 21, 2010
Mange lag skrelles av når man reiser inn i vill marken
den indre motstands bevegelsen går amok enstund før den innser sitt tap mot naturens flytende drømmende,intense enkle værende. Litt etter litt kryper denne tilstanden inn over en,og venter helt til man om natten gir etter og slipper taket.da flytter den inn og vekker ånden opp så den hører at naturen snakker til en,som en gammel kjenning fra mystiske drømmer. Ja,det er meg,sier den,du hører riktig,jeg kan virkelig snakke,det er ikke dine tanker du hører oppe i hodet ditt,det er meg,naturen,og jeg tilhører alle.  Takk.
skrevet av Ragnhild Walle Jensen, June 21, 2010
Skulle så gjerne deltatt på utesitting i Hessdalen, men det har jeg dessverre ikke anledning til..sukk. Selv om jeg bor midt ute i naturen er det utelukket for meg å traske opp på fjellet og bli borte i tre døgn.
Det er så viktig det du skriver om Ailo, det at vi alle er like uansett rase, religion eller kultur, vi er alle jordas og Guds barn, det budskapet må vi som sjamanlærlinger og sjamaner kjenne i sjel og hjerte og bringe videre til andre.
skrevet av Anita Katrin Fiksdal Fugoso, June 25, 2010
Ailo jeg kan ikke si annet jeg er saa enig saa enig, jeg har bodd,mange plasser paa denne planeten, Asia og USA men i byer og i naerheten av naturen. Naa bor jeg midt ute i "bushen" i USA, og det er kjempe deilig- I nearheten av et indianer reservat, energien er noe helt annet der enn i byen. Jeg blir helt "odelagt" av all den negative energien som finnes i byen. Det aa overnatte ute i natuen under aapen himmel noen dager er som aa " bli' fodt paa ny paa en maate/ fornyelse, aa finne tilbake til det som er virkelig DU, det du ment aa vaere som esenssensen av menneske. JA-Vi har mistet veien vaar, men vi er paa vei tilbake, det holder paa a skje. Det merker vi alle. De som ikke "enderer", vil ikke komme videre. Men det er en mening i det ogsaa.
skrevet av Ofela., July 01, 2010
solens barn.. månens barn... j0rdens barn i skjønn eller uskjønn forening? Å blande mange farger kan skape en regnbue...eller bare gørr og grått(=bymennesker?).
Alle skal med sier makten. Integritet og egenart ofres i denne sammenheng. Kulturløs monokultur gnager på røttene. Livet har lik verdi uavhengig av innpakningen det kommer i. Men None liv undergraver annet liv. Har det livets rett når det oppfører seg som en slik dødskraft? Greier ikke tenke det. Kan det være et nødvendig stadium i utviklingen, dette med fokuset på at alle skal være like for å oppnå lik verdi/rett? Jeg snakker bla. om kulturer satt opp mot hverandre og mennesker vs. planter og dyr. Vil tenkemåten etterhvert strekke seg dypere og finne kjernen? Eller vil fellesskapet være utenfor rekkevidde slik at rotløshet blir dødsdom? Tiden vil vise Hva skal vi bli.. hvem skal vi være.. noe må ofres.
skrevet av Rover, July 04, 2010
Er det det det heter? Jeg kaller det bare for å sitte å kope.Sitte utenfor hytta. Bare stirre ut i naturen. Høre lydene.
skrevet av Sol Angelika Sæves , July 24, 2010 Det er akkurat dette sjelen og hjertet mitt har lengtet etter, Den reneste og beste veg for å komme i kontakt med vårt eget opphav, naturen og universet,.!For å heale andre må man først healen seg selv, og være i kontakt med naturen som vi er en del av, og hjelperne i naturen og universet. Ja vi er alle jordens barn, og det er på tide å leve fra hjertet ikke fra sinnets fornuft Vil gjerne melde meg opp til neste års sittingDa har jeg god tid til å forberede meg stooooooor hjerteklem fra Sol Angelica
skrevet av mammut, August 20, 2010
Livet spinner videre. Vi er alle jordens og universets elskede barn.
skrevet av Fjellets sjel, August 22, 2010
Jeg var en av deltagerne ved denne utesittingen. Anbefaler den som måtte føle seg kallet, gå ut i naturen og vær en del av alt i deg selv, og alt rundt deg. Jeg selv sitter igjen med en masse minner forankret i mitt hjerte og gjennom fjellets hjerte
skrevet av kjellshvamenerua, September 06, 2010
Det er jo ikke så rart at våre energistrømninger, våre gener, vår fantasi og intuisjon ligger forankret i naturen med alle dens inntrykk. Vi har jo som art levd i millioner av år sammen med naturen og i naturen. Men så i brøkdelen av et sekund eksploderer vi i teknologi, effektivitet og profittiver. Vi skaper biler og tog, fly, satellitter og skyskrapere...., vi skaper støy, vond lukt og farlige kjemikalier, vi lager..., vi blir noen helt andre, og må tilpasse oss hvis ikke går vi under, eller gjør vi ikke det? De fleste foretrekker det urbane,de store byene, støyen og skitten. Det er et faktum! Men da blir jo naturen bare et rent rekreasjonstilbud, for det meste gratis, for alle dem som ikke ennå har klart å tilpasse seg den nye tid. I følge Darwin kan det få katastrofale følger på sikt for de individer det gjelder... Dagens materielle samfunn sørger for at vi har mat nok, beskyttelse fra kulde, vi har underholdning og adspredelse, vi har alt, inkludert å sette oss i skauen og si at det er her vi høre til...
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
og kan nyte denne transcenderende stillheten i min egen stue.
Men allikevel så kaller naturen på meg,og vil ha meg ennå lenger ut i hutti heita
der det finnes andre spennende kraftsteder.
Ikke langt unna der eg sitter,er et Horg der det ble ofret til Rosslandsguden,eller hesteguden.
Kan dette være et egnet sted å tilbringe en natt?
Mvh.T.T.