...og i innboksen min lå det en beskjed om nye tider i dag;
5 ways to turn your Mac into a spring chiken.

klukkk k l u k k k l u k k k l u k k

Jeg har allerede skylt meg i isende kaldt vann jeg.
Det var heftig, stønnende overlevde jeg, med englers hjelp.
Men det var foruten tretten ville blomster.Alt skal man erfare på Saivo! Jeg sier ikke mer...

Mørkets makker lo godt da de leste
dette,men det var en nervøs latter
la jeg merke til.

Takk for tankemedisinblomsten
ren skal man gå til bords med gudene.

hvitveis


Takk for oppskrift!

Essensen av 13 ville, hvite blomster i kar med hellig klart vann.
En hvit dakini, som all-Moren ble forent med den blå all-Faren.

Selv om jeg skriver, er jeg ordløs.
Det finns ikke ord, som kan beskrive hvor takknemmelig jeg er.

Jeg forstår, og jeg forstår ei hva som skjer.
Det er stort og det er lite, på samme tid.
Alt er aske, selv om det brenner en ild.

For en sirkel vi hadde på Karma Shedrup Ling.
For noen fantastiske mennesker, som deltok der.
For en fantastisk lærer Ailo er.

Jeg greidde å sette igjen sjamanstaven i gompaen derute.
Nå må jeg visst hente den tilbake.

Undrene vil ingen ende ta.
Tenk at livet kan være en skattekiste.

VÅRBAD
To ganger har jeg skylt meg i hvitveisvann.
Det var deilig, først.
Men hver gang, viste det seg, at natten etter kom
mørkets makter opp, dritt og lort.
Litt håpløst, synes jeg det var, når den prossesen satte i gang.
Men så viste det seg da, til slutt, at vinterens hvite sne, gjennom
tårer, ble smeltet. Issmelting og vårløsning. Ja, det er heftig medisin. Blomstermedisin. Nå vil jeg forsøke en tredje gang, for å se hva som kommer opp. Jeg må skynte meg. Klokken den er snart tolv. Og hvitveissesongen går mot hell. Måtte jeg finne tretten, hvite blomster, med kronblad på, i dag som i går. Kanskje jeg kan legge oppi bollen, noen blå fioler også? Hva tror du om det Ailo? Eller vil det bli for sterkt? Å håpe på for mye? Men den som intet våger, intet vinner! Det er vel verdt et forsøk. Ut å plukke hvitveis, det skal jeg nå, og noen ørsmå, blå fioler da.

Nå har jeg vært ute og plukket blomster.
De vokser jo rett nedi bakken.

Har bestemt meg for å lage blomstervann av bare hvitveis. De blå
fiolene står i et lite glass i vinduskarmen, sammen med en tom, liten Buddhafigur fra Tibet, en porselenselefant fra Thailand, blåhvite vindmøller fra Holland, en hest i norrøn form, og så en hvitveisbukett da. Det skal holde håpet oppe, om hva som vil komme.

Så får vi se om det går bedre en med Don Quixote, ridderen av den bedrøvelige skikkelse. Min hest, er iallefall noe helt annet, enn et gammelt slitent øk.

Det er en vakker handling det å plukke Hvitveis
og å lage Hvitveisvann.
Vakkert er det også å bade i det.

En fryd for sansene, jording og renselse for mitt sinn.

Så forunderlig at en liten vever blomst kan ha slik en evne til å bevege

Det ble ikke før klokken 12. Men det var greit sa hvitveisen, og hunden måtte jo også få sin egen skål med hvitveis bad da, hallo Selv om det føltes litt som et kjedebrev(jeg bare måtte måtte) så tror Jeg på hvitveisens krefter Jeg, jeg ba hvitveisenånden om å gjøre sin greie, og kastet dem i busken tilbake til naturen og sa Takk.

Syns det hørtes ut som et nydelig renserituale: å gå ut i skogen, plukke de mest struttende blide hvitveis øyet kunne finne, legge dem i en fin bolle og helle vitalisert vann over, vente til brygget er ferdig, og så la det slikke min nakne hud.

Jeg skulle få være med på en svettehytteseremoni, og kjente gleden svulme i hjertesenteret bare ved tanken. Jeg forberedte meg, fastet og tok hvitveisvask for å rense meg til det som skulle skje. Alt føltes lett og forventningsfullt.
Da jeg kom til stedet, fikk jeg beskjed om at seremonien var utsatt til et tidspunkt jeg ikke hadde anledning til å delta. Skuffelsen veltet ut av hjertesenteret, og reiv sårt i 'ytterkantene', tårene strømmet. Underlig å sitte der blant fremmede mennesker å kjenne på skuffelsen som bare løsnet og løsnet og løsnet fra hjertet.
I uken som har gått siden da, har jeg vært bare trøtt i hele meg.
Kanskje er det tid for en ny hvitveisvask?

Tårene som kommer...
skyller..
renser...
heler...

Lykke til..

i forgårs tok jeg et nytt renserituale, hvitveisvask
for å vaske trøttheten ut av kroppen
i går danset hver celle i lett champagnerus
i dag er høyresiden nummen
ja, hva er det som jobber seg opp?
jeg aner at under nummenheten sitter prins erot og spiller opp til dans

Så skal jeg straks ta mitt kveldsblomsterbad med uttrekk av hvite duftende roser og sarte røde blomster fra min stuelønn.
Eliksiren skal få tørke på min hud,så skal jeg krype under dyna mi med prins erot ligge slumrende i høyresiden min. Kanskje våkner han i natt...

Nå er tiden inne for et nytt vårbad!

Hvite blomster under hvit snø
jeg vil klare å finne
de tretten som skal til
renselse
i morgen
fullmånetid
og Buddhas fødselsdag
hvit er fargen
13 er entallet
det er litt som man våger
å tro på magi
at mirakler kan skje
dere i sør må skynte dere
hvitveistiden er på hell
men det finnes vel andre
hvite blomster også
godt bad
god renselse
kanskje jeg skal prøve
middels, lunket vann i år