Sjaman hjelper spøkelser PDF Skriv ut E-post

Kanskje har du følt det selv? Den uforklarlige tilstedeværelsen av noe eller noen, usynlig for det blotte øye. – Et spøkelse er alltid negativt, både for seg selv og for den som opplever det. Derfor er det viktig å hjelpe det over til den andre siden.

Jeg har avtalt et møte med Reidun Johannessen (59) hjemme i huset hennes i Hammerfest, etter at jeg i forrige uke fant en liten annonse i avisa med teksten: «Jeg renser hus for det vi kaller spøkelser».

Johannessen smiler lurt og viser inn i den lille koselige stua.

– Vi var så heldig å få kjøpe dette huset for noen år siden, og nå trives vi godt. Nå er det stille her.

59-åringen, som opprinnelig er fra Hønseby på Seiland, jobbet i mange år som helsesøster i Sørøysund. Da hun måtte gi seg på grunn av leddsykdommen bekhterev, begynte hun for alvor å studere noe som alltid har opptatt henne sterkt: Spøkelser.

Henger igjen

– Helt siden jeg var lita jente hjemme i Hønseby har jeg opplevd det jeg nå forstår som ånder, eller sjeler og sjelefragmenter til avdøde som av ulike årsaker ikke har sluppet taket men har blitt hengende igjen i tomrommet mellom livet og døden.

Sjelene blir igjen av ulike årsaker. Skjer dødsfallet plutselig kan det være at den døde ikke har forstått at den er død.

En annen årsak kan være at den døde er sterkt knyttet til noe eller noen i det jordiske livet, som gjør at sjela derfor ikke blir med inn i lyset. At den blir hengende igjen.

– Å ikke komme seg gjennom den store lysende portalen og over på den andre siden, som er noe vi alle skal, er forferdelig også for spøkelset selv. Det er både frustrerende og svært slitsomt, og skaper negative energier.

For to år siden avsluttet hun en tre år lang utdanning hos den kjente sjamanen Ailo Gaup, og nå ønsker hun å praktisere.

Alle kan

– Som elev hos Ailo lærte jeg meg å avdekke evnene i meg selv. Som det heter: Å lære er å avdekke den kunnskapen som mennesket allerede er i besittelse av.

– Gaup viste meg metoder på hvordan jeg kunne finne min egen vei, hvordan jeg på min egen måte kan utføre sjamanisme.

Siden da har hun renset flere hus for spøkelser. Både i Hammerfest og andre steder i Finnmark. Og da hun før jul leste i avisa om spøkelser på Gjenreisningsmuseet, ba hun ledelsen på museet om å få lov til å øve seg.

– Jeg var i mellometasjen, der ustillingen og kafeen er. Og jeg ble rystet over lagene med sjeler som hang igjen.

Sterkest opplevde Johannessen følelsen av sår smerte og angst.

Tyske soldater

– Jeg fant at smerten kom fra utallige sjelefragmenter, det vil si biter av sjeler. Og ved å undersøke nærmere fant jeg at det under krigen lå en bygning her hvor tyske unge soldater oppholdt seg før de ble sendt til det store slaget ved Litzafronten.

– Soldatene må ha vært fryktelig redde, for før de reiste har de frigjort og etterlatt de mest smertefulle bitene av sjelene sine. Det er noe vi mennesker gjør ubevisst for å overleve alvorlige kriser i livene våre.

På sin egen måte hjalp Johannessen sjelebitene å finne tilbake til sine hele sjeler.

– Å kommandere sjeler over på den andre siden er en alvorlig affære og er ikke noe en skal leke seg med. Jeg er svært forsiktig og snakker aldri med spøkelsene før de er over på den andre siden. For de kan lett bli sinte, og da kan du bli plaget med dem. Noe jeg heldigvis aldri har opplevd.

På museet følte hun også sjela til soldatenes øverstkommanderende, en leder som nektet å forlate det jordiske livet.

Ga klar beskjed

– Han var svært bestemt på at han hadde fått ordren fra Hitler, og at han derfor måtte bli. Da ga jeg klar beskjed: Jeg er større enn Hitler. Dermed forsvant sjela på et blunk.

Inne på museets Telemuseum fant Johannessen sjela til en høy slank dame som ikke ville slippe taket, hun var så nært knyttet til jobben sin at hun hadde blitt igjen for å passe på at det var ryddig og orden i arkivene.

– Sånn er vi mennesker, at vi ikke liker å gi fra oss kontrollen. Denne damen var til de grader pliktoppfyllende, men var likevel ikke vanskelig å hjelpe over til den andre siden.

Ved å «reise» 150 år tilbake i tid fant Johannessen årsaken til en stor fortvilelse hun følte hang igjen.

– Jeg kom til en mann ved et slåttejorde. Han var bunn fortvilet over at de skulle bygge hus på jordet hans.

Hun hjalp også denne mannes sjel over til den andre siden.

Reisene gjør hun ved hjelp av en sjamantromme.

– For å reise må jeg være i en meditativ tilstand der jeg tømmer hjernen for alt annet enn målet for reisen. Jeg vet hva jeg vil oppnå, men aldri hva jeg finner.

I følge Johannessen opplever du aldri mer enn hva du tåler, og føler du at reisen blir for tøff kan du når som helst avslutte.

Må ha kallet

– Alle mennesker har de samme evnene. Men ikke alle føler kallet. Og det er du avhengig av for å bli sjaman eller å utføre sjamanisme.

Hun er fullstendig klar over at mange kan synes det hun driver med er fullstendig tøvete.

– Med årene har jeg heldigvis blitt så trygg i meg selv at jeg tåler hva enn folk måtte mene. Jeg tror fullt og fast på det jeg gjør.

– Og jeg hjelper gjerne, både levende og døde.

 

Av HELLE ØSTVIK,
Finnmarken 
Publisert  05.03.2008 - 02:00

 

Kommentarer (24)Add Comment
0
spøk
skrevet av Gjengangaren, October 21, 2012
Spøkelser er ikke alltid negative,og det er ikke alltid de vil over på andre siden,de kan ha sin egen mening om når det er på tide å dra eller bli værende,akkurat som oss.
Spøkelser kan være noen menneskers beste venner,og lære dem om mye forskjellige hemmeligheter som ellers er skjult.
Man skal ikke glemme at vår herre også er et spøkelse av dimensjoner,hellig sådan,men dog likefullt et spøkelse,og man skal være forsiktig med å drive ånder ut av folk å hus.Man skal være forsiktig med å diagnostisere å dømme åndelige fenomen som positive eller negative,og være åpen for at det som skjer har sin hensikt på et plan vi ikke har oversikt over.
0
Men..
skrevet av Spøkjelse, October 26, 2012
Heilt samd med gjengangaren, det kan bli for mykje spøkelseparanoia.
Alt til si tid, og når eg sjølv ein dag blir eit plagsamt spøkelse, vil eg gjerne halde meg nær mine nærmaste ei stund framover, for å sjå etter at dei greier seg bra utan meg.ingen ghostbuster får tukle med det.
På ei anna side,
der eg no bur, ser eg stadig ein mannshøg skugge ved eine døra inne i bustaden.
det er nokon som ikkje vil gje seg til kjenne.
ei natt eg låg på sofaen i stova, vart eg brått vekt av nokon som stod ved senga og sleit av meg dyna.Det var ei sjokkarta oppleving når det skjedde, men eg har liksom godkjent det, på mitt vis..
Men bør denne ånda over på andre sida, fortare enn svint, eller skal eg prøve finne ut kva den vil meg?
Kom med meiningar no!
0
senga
skrevet av Gjengangaren, October 26, 2012
Denne ånden som slet av deg dyna,er deg selv som har forsøkt å få kontakt med kroppen,etter at du hadde vandret hinsides.Det kan oppleves som om det er andre der,og på en måte så er det slik.Hvorfor man gjør dette er usikkert,men det kan være ting som at man må på do,sover på uvante steder,har ubetalte regninger,osv osv.
Vår spøkelses aktige dobbeltgjenger kan lett skape spøkelse paranoia ja.
0
nope
skrevet av Spøkjelse, October 26, 2012
Neeei, eg trur ikkje det er eg sjølv som slit i dyna. Eg søv i det heile relativt uregelmessig, og har sove mange rare stader, men berre opplevd dette her eg er no.
Det var nokon der, som tafsa med dyna, og lente seg over meg.Dessuten har eg sett denne skuggen ved døra nyleg, og eg har aldri SETT spøkelse før.Kven det er, har eg ingen formeining om, men det følest ikkje som ein av mine.
Eg er ikkje akkurat redd eller paranoid, berre litt nyskjerrig på når neste framstøt vil skje.
Og eg har uansett ikkje tenkt å bu her særleg lenge.
Og hinsides er ikkje min plass.
Diverre.smilies/cheesy.gif
0
...
skrevet av Spøkjelse, October 26, 2012
For å seie det slik, eg har den dårlegaste astrallekamen i nabolaget.
0
agjlyF
skrevet av Fylgja, October 26, 2012
Det fine er jo at en kan få
tro nettop det en selv
ønsker skal være sandt
og drømmme videre
i fred

det er det fine
og så fint
at det bør
skrives om
og synges om
til fest
og fyrverkeri
0
dialog
skrevet av Marcello, October 26, 2012
Kanskje var det en av mine åndelige hjelpere som var hos deg.
Jeg har en som pleier å "stikke av" med jevne mellom-rom for å morre seg hos folk som jeg møter.Du kan snakke med vedkommende og be ham være snill og oppføre seg.
Mvh.M.H.
0
...
skrevet av Spøkjelse, October 27, 2012
Åndlege hjelparar som stikk av med folk du treffer? Upålitelege typar.. Nei, eg trur det er ei dame.Damer er meir gjenstridige å konduktere, dei klorer seg fast, til sine materielle anker i livet.Men som sagt, dyneløfting og kikking er lite hyggeleg.
0
..
skrevet av Spøkjielse, October 27, 2012
...Og mens eg kom på det,denne dama liknar igrunn på meg,men speilvend på eit vis.
Dyneløfting og kikking har vore ein del av livet mitt sian eg var berre sulletoppen.
Så der ligg nok forklaringa,eg blandar draum og verkelegheit,og går igjen hjå meg sjølve.Jau jau.Kan ein vere sitt eige spøkjelse,så har ein nok å fylle vinternettene med.
0
.
skrevet av Gjenganganganger 32, October 27, 2012
Ja.Fint å høre at du kommer til freds med din egen forklaring.
Og en god forklaring er det.
Ser deg for meg som liten,spinnende rundt på gulvet i mange farger.)



0
...
skrevet av Marcello, October 28, 2012
Glad jeg fikk en forklaring på dette, for jeg har hatt mareritt om det spøkelset.Og hjelpeånda mi, den kan jeg ikke stole på, den forsvinner inn i Ali Baba-lampa so fort den hører og skumle ting.
0
Energitråder til universet
skrevet av lil-jee, October 28, 2012
Spøkelser er en del av livet, det skjer i sykluser fra sterke energier til helt fraværende. En dag fikk jeg er syn, jeg så lysende tråder fra min kropp som hang sammen med tråder ut i universet. Min forståelse av det er at alt det som jeg inneholder, har en link til det samme ute i universet.

Når noe er aktivt hos meg kobles min energi til det samme i universet, og forsterker det. Derfor er besøk av spøkelser til hjelp for meg for å kunne se meg selv tydeligere. Slik er det jo også i dagsbevissthet, jeg møter mennesker eller har opplevelser som forsterker det som foregår inni meg.

Det er klart at energier henger igjen etter døde, og det gjør de også etter levende. Energier setter seg i ting, natur og hus - både fra levende og døde. Jeg tror at rensingen skjer mer hos den som bor i huset, enn at spøkelset får hjelp tilbake til evigheten. Den døde er allerede i evigheten. Jajamen slik er det her ivertfall smilies/wink.gif
0
å igjen
skrevet av Igjen, October 28, 2012
Kan spøkelset være en sjelebit fra et tidligere liv som søker gjenforening i dette livet? Altså ikke noe som skal drives bort,men kontaktes og integreres?

Lurer litt på det...

0
les n øye.
skrevet av Øydis-Helen, October 28, 2012
Hvis du leser engang til så kanskje du få svar på det.smilies/wink.gif
0
...
skrevet av Øydis-Helen, October 28, 2012
Veldig lærerikt å lese, Helle.

smilies/kiss.gif
0
Sjelebit
skrevet av lil-jee, October 28, 2012
Jeg synes sjebit-tanken er veldig spennende. Sjelebiter forsvinner jo gjerne ved sterke opplevelser (traumer), og det kan jo oppleves skremmende når de skal intergreres igjen. Kanskje det rett og slett er slik det henger sammen.

Ja takk for artikkelen, den setter i gang nye tanker smilies/smiley.gif
0
...
skrevet av Spøkjelse, October 31, 2012
Vil dette seie at skrømtet eg ser ved døra, eigentleg kanskje er ein del av meg sjølv som vil integrerast i heilheten att?
Det er jo strålande nyhende, vis dette går føre seg av seg sjølv, kva skal ein med konduktørar med salvierøykjelse, alveklede og trummer då?
0
...
skrevet av Liljee, October 31, 2012
Kanskje du trenger konduktøren for å hjelpe deg til å integrere skrømtet? smilies/wink.gif
0
...
skrevet av Rolf S., November 01, 2012
Salvierøykande konduktørar i alveklede og med trumme,er kjekt å ha,men av å til kan en klare seg like godt med det en har av medfødte evner og ein utvaska dongeribukse og ein oll genser.Møte med skrømtet skjer oftest når ein ikkje er kledd opp for anledninga for å seie det sånn.Skrømta ser ut til å foretrekkje overraskelses momenta,og ligg som på lur å ventar til me somnar frå våres post,og senker guarden.


smilies/wink.gif
0
Gud er en-orm
skrevet av Rolf S., November 01, 2012
Ingen unslipper Herrens luner,står det på et gammelt skilt som henger over meg og dingler uten at det er noen merkbar vind i rommet...der stanset det brått..hmmm.
Hva kan det bety? At ingen unslipper herrens luner,er herren lunefull? Kan det være snakk om en annen herre her? Ja for skiltet er gammelt,og har falmet...knirk?

0
...
skrevet av Spøkjelse, November 02, 2012
skrevet av Liljee, oktober 31, 2012

"Kanskje du trenger konduktøren for å hjelpe deg til å integrere skrømtet? "

Vis min eigen skrømtbit kjem til MEG, kroppen og skolten og alt som er att, og vil integrerast, so må eg vel bli nøydd til å hjelpe til sjølv?
Det kan vel knapt vere tydligare teikn i livet, på at ting er på stell, enn når ein møter seg sjølv i døra, bokstaveleg talt?
Då er ein vel omtrent så mykje sin eigen konduktør som det let seg gjere, utan kurs eller noko særleg styr?
Når eg tenkjer på det, framstår det som litt science fiction-prega fantasiar, men kanskje det er slik?
At skrømt er

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2022. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling